Artikkelside

Bokmålsordboka

irre 1, eire

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å eireeirereirahar eiraeir!
eirethar eiret
å irreirrerirrahar irrairr!
irrethar irret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
eira + substantiveira + substantivden/det eira + substantiveira + substantiveirende
eiret + substantiveiret + substantivden/det eirede + substantiveirede + substantiv
den/det eirete + substantiveirete + substantiv
irra + substantivirra + substantivden/det irra + substantivirra + substantivirrende
irret + substantivirret + substantivden/det irrede + substantivirrede + substantiv
den/det irrete + substantivirrete + substantiv

Opphav

av irr

Betydning og bruk

avsette eller få irr
Eksempel
  • kjelen har irret;
  • kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort